Ytelsen skal opp

For å øke melkeproduksjonen er målet å øke ytelsen og produsere mer melk på sommeren. For å frigjøre litt plass går Marianne og Johannes nå over til å selge oksekalvene. Da det rene melkekufjøset ble bygd vegg i vegg med det gamle båsfjøset for fem år siden var planen 200 tonn melk pluss ammekyr. Nå utnyttes alle de 44 liggebåsene til melkeku så økningen opp til 400 tonn må i stor grad tas på ytelsen. Det gamle båsfjøset har gitt plass til sju kalvingsbinger. Ulempen er at kyrne må føres over til melkeavdelingen med roboten for å melkes i den perioden de går med kalven i kalvingbingen, men med litt opplæring av kvigene går dette rimelig greit.

«holde igjen på kostnadene for å være i posisjon til å investere»

Følger avlsplanen

Avlsplanen til Geno har blitt fulgt i alle år på Vestbø, så Johannes tror kyrne er mer enn bra nok genetisk til en økt ytelse. Foreløpig brukes det bare ordinær sæd av NRF og ikke kjøttfesæd i besetningen. SV-sæd brukes hvis ei ku er tidlig i brunsten når det er andre kyr som skal insemineres og på lørdag for å unngå inseminering på søndag. Johannes ønsker å inseminere litt i puljer. Han synes det er lettere å ha fokus på brunst og inseminasjon i konsentrerte perioder enn å ha det på seg hele tida. Aktivitetsmåleren som fulgte med melkeroboten ble prøvd, men Johannes synes det fungerer bedre uten, noe FS-tallet også viser.

- Det er viktig å bruke tid på dyra, og for mye tid på pc’en går fort på bekostning av det, fastslår Johannes.

Ku-kalvsamvær går ut over melkeleveransen

Siden ku og kalv går sammen de første tre ukene blir leveransen redusert i denne perioden. Johannes forteller at de derfor vil gjøre litt om på ku-kalvopplegget (mer om det litt senere). Målet å få ytelsen opp fra 9 til 9 500 kg.

Hvis ytelsen skal opp, blir det også nødvendig å øke bruken av kraftfôr. Kraftfôrprosenten har ligget på 27, men vil krype oppover. I dag er kraftfôrtaket på 12 kg pluss 2,5 kg roe super. God grovfôrkvalitet er viktig for responsen på mer kraftfôr. Enga består av ett- og flerårig raigras med en fôrenhetskonsentrasjon på rundt 0,90. I tillegg kjøpes det inn ca. 300 rundballer. Johannes tror ikke et slikt fôringsopplegg med ren raigrassilo hadde fungert uten Roesuper. Kyrne har tilgang til saltslikkestein, og det går ca. 40 kg i uka.

Tilpasninger i ku-kalvsamværet

Johannes Marianne og Johannes har praktisert ku-kalvsamvær i tre år og har gode erfaringer med det. Kalvene har gått med kua i løsdriften i 14-20 dager. Går de lenger er erfaringen at det fort blir kluss med celletall og vanskelig å få kalven til å drikke av smokkbøtte etter de er tatt fra. Kyrne går fritt i roboten, men laktasjonskurvene for både kviger og eldre kyr viser at ku-kalvsamværet gjør at de kommer senere opp i melk. Opplegget framover vil bli at kalven får all melka i ett til to døgn. Deretter melkes kua i roboten, men går sammen med kalven i kalvingsbingen ei ukes tid før de separeres. De tror dette vil være det mest lønnsomme opplegget. Kalven får en god start og en unngår problemer med å lære kalven å drikke. Samtidig vil det gå med mindre melk enn når kalven har fri tilgang i tre uker

Veien videre

Johannes innrømmer at strikken tøyes når produksjonen kommer opp i 400 tonn. På litt lengre sikt tror han kanskje de velger å senke produksjonen til 350 tonn og kvitte seg med litt leiekvote hvis forholdstallet holder seg stabilt høyt. Tanken er at en redusert produksjon vil gi like mye igjen på bunnlinja med mindre arbeid og samtidig blir det enklere å tilpasse seg nye gjødselkrav.

Med tanke på at det er de aktive bøndene som tar all risiko og ansvar synes han 1 kr i kvoteleie er for mye, men i Rogaland er det mange som betaler 1,50. Selv om fri produksjon i høst var positivt var det litt surt å tape 70 000 kroner på unødvendig kvoteleie. Strategien på Vestbø er å holde igjen på kostnadene for å være i posisjon til å investere. Et nytt fjøs til ungdyr og sinkyr står høyt på ønskelista, men Marianne og Johannes forhaster seg ikke og ser det litt an før de eventuelt stikker spaden i jorda.